Om elektroniske signaturer
På denne siden tar vi for oss hva en elektronisk signatur er for noe og hvordan det fungerer:
Hva er en elektronisk signatur, og hvordan fungerer det?
En elektronisk signatur fungerer på samme måte og er like bindende som en signatur gjort med penn og papir, men den er på mange måter enda sikrere og enda mer effektiv.
Enkelt forklart har man mye mer informasjon om signeringsprosessen og selve signeringen med en elektronisk signatur enn med en underskrift på et papir.
Gjennom signeringsprosessen lagres det en rekke datapunkter, slik som senders epostadresse, dato/tidspunkt for utsendelse, mottakers epostadresse, dato/tidspunkt for når de åpner selve avtalen/tilbudet de har mottatt på mail, IP-adressen til mottaker, i tillegg til hvilket akseptmiljø mottaker har bekreftet avtalen fra, slik som feks. nettleser-type, versjon med mer. Signerer brukeren med BankID får man også bekreftet navnet og fødselsdatoen til den som signerer. All denne informasjonen lagres som en del av det signerte dokumentet og er samlet med på å gjøre digitale kontrakter juridisk bindende på samme måte som en signatur gjort med penn og papir.
I DealBuilder finnes det flere forskjellige måter å signere elektronisk på og du kan velge om det skal signeres med et tastetrykk (enkel, men juridisk bindende e-signering), om det skal skrives under med musepekeren eller med en finger som signerer på skjermen, eller signering med BankID. Enkelt forklart får du alle tilgjengelige signeringsmuligheter i DealBuilder og du velger selv den metoden som passer best for din bedrift.
DealBuilder sin løsning
– DealBuilder benytter PAdES (PDF Advanced Electronic Signatures), en åpen internasjonal standard for elektroniske signaturer i PDF-format. Løsningen støtter både internasjonale signeringsprosesser og nasjonale elektroniske identiteter, og er bygget i tråd med eIDAS-regelverket i Europa samt teknologinøytrale regelverk som ESIGN og UETA i USA.
– Dokumenter kan signeres med blant annet klikksignering, håndskrevet elektronisk signatur og lokale eID-løsninger som BankID i Norge og Sverige, MitID i Danmark og Finnish Trust Network i Finland.
– Det signerte dokumentet er selvbærende og inneholder all nødvendig informasjon om signatarer, sertifikater, tidspunkter for signeringene og stegene i signeringsprosessen.
– Signaturene tidsstemples med en kvalifisert tidsstemplingstjeneste og lagres direkte i PDF-en for å muliggjøre tidsbestandighet gjennom Long Term Validation (LTV). Dette gjør at dokumentene, når som helst i fremtiden, kan valideres for å bekrefte at signaturene var teknisk gyldige på det tidspunktet de ble signert.
– Visning og validering av et signert PDF-dokument kan utføres i en vanlig PDF-leser. Dokumentets integritet kan verifiseres ved hjelp av kryptografiske kontrollmekanismer som bekrefter at innholdet ikke er endret etter signering, og at signaturene fortsatt er kryptografisk gyldige.
– All kommunikasjon, kundedata og kontrakter er kryptert under overføring ved hjelp av TLS/SSL.
Slik ser en DealBuilder kontrakt ut
Den første delen er selve kontrakten. Del 2 er en signeringsside som inneholder all nødvendig informasjon om signatarer, tidspunkter for signeringene og stegene i signeringsprosessen. Om dokumentet ble signert med BankID ville dokumentasjon for dette også fremkommet i loggen. Hvis det hadde vært lastet opp vedlegg til kontrakten så ville disse vedleggene også ha blitt en del av den signerte PDFen.
Eksempelet på bilde 1 under viser et kontrakts- eller tilbudsoppsett i DealBuilder, men dokumentet som signeres kunne like så godt ha vært en opplastet PDF som i teorien kan være hva som helst (en avtale, et tilbud, en arbeidskontrakt, styreprotokoll, et årsregnskap eller lignende). I DealBuilder kan du signere alle type dokumenter og du velger selv hvilken signeringmetode du ønsker å bruke per dokument.
Regelverket for elektroniske signaturer
I Norge er elektroniske signaturer regulert gjennom det som heter Lov om elektroniske tillitstjenester (fullt navn: lov om gjennomføring av EUs forordning om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked), og er en norsk lov som gjennomfører EU-forordning 910/2014, også kjent som eIDAS-forordningen (Electronic Identification and Trust Services-forskriften), i norsk rett.
I andre land har de tilsvarende ordninger hvor det for eksempel i USA er regulert gjennom ESIGN-loven og Uniform Electronic Transactions-loven (UETA-loven).
Felles for alle er at de har regulert at digitale signaturer er like juridisk bindende og har samme status som håndskrevne signaturer.
De grunnleggende juridiske prinsippene som støtter bruken av elektroniske signaturer er ikke definert av eIDAS, esignaturloven, eller andre lignende organer. De juridiske prinsippene finnes i avtaleloven, der et tilbud om å inngå en avtale fulgt av aksept av den utgjør en bindende avtale. I mangel av juridiske krav som spesifiserer kontraktsform, type signatur eller autentiseringsmetode, kan en kontrakt inngås på flere måter, inkludert på papir, i muntlig form, på epost eller chat, et håndtrykk, eller med en elektronisk signatur.
eIDAS-forordningen og lignende organer er lovverk som regulerer bruken av elektroniske signaturer, men det foreskriver ikke bruk av dem i seg selv, og har heller ingen innvirkning på avtaleloven. Forordningene, som feks eIDAS, sier:
Denne forordningen påvirker ikke nasjonal rett eller den europeiske unions-rett knyttet til inngåelse og gyldighet av avtaler eller andre juridiske eller prosessuelle forpliktelser knyttet til form.
Faktisk er en grunnleggende elektronisk signatur tilstrekkelig og faktisk juridisk gyldig for de aller fleste transaksjoner, B2B, B2C, og mellom private personer. For å fjerne enhver tvil i denne forbindelse sier eIDAS eksplisitt dette grunnleggende prinsippet:
En elektronisk signatur skal ikke nektes rettsvirkning og tillatelse som bevis i rettssaker bare med den begrunnelse at den er i elektronisk form eller at den ikke oppfyller kravene til kvalifiserte elektroniske signaturer.